Vi gjør mat om til mat

Fremfor tradisjonell håndtering av matrester ønsker BIR Bedrift å heve matrestene til et høyere nivå, til bruk i mat og fôr. Ved å gå sammen med Vossa-selskapet Invertapro skal BIR Bedrift gå foran og sette standarden for hvordan matrester kan oppsirkuleres til høykvalitets ressurser i form av insekter. 

Ny teknologi for matrester

I dag er det i hovedsak to løsninger for matrester i Norge – enten kompostering eller biogassproduksjon. Begge disse teknologiene fungerer i og for seg relativt godt, og sørger for å skape ressurser fra matrestene – enten i form av næringsrik kompostjord, eller i form av energi til bruk som varme, elektrisitet eller drivstoff, og biorest som gjødselprodukt. Disse utgjør allikevel ikke det beste mulige potensialet, nemlig mat og fôr. Det å holde næringsstoffene som allerede finnes i maten i kretsløpet for mat, er utvilsomt bedre ressursutnyttelse enn å nedgradere disse verdifulle næringsstoffene til energi- og gjødselformål.

Biogassproduksjon er heller ikke optimalt på Vestlandet, ettersom det allerede er stort overskudd av fosfor og lite kornproduksjon her, noe som gjør biorest til et lite attraktivt produkt. Vi ønsker ikke å være med på å bidra til å gjøre om en avfallsstrøm til en annen avfallsstrøm, eller å belaste miljøet unødig mye ved å transportere biorest fra Vestlandet til Østlandet.

BIR Bedrift velger derfor mat- og fôrproduksjon og kompostering som våre nedstrømsløsninger for matrester.

 

Hvorfor satser vi på insekter?

Jo, fordi insekter kan brukes til så mangt. De kan brukes i mat og kan inngå i alle dagens måltider – de kan bakes inn i brød, puttes i smoothie, brukes hele på pizza, i taco eller i salat, men de kan også spises som snacks – hva med larver trukket i sjokolade, eller crunchy chililarver?

Å spise insekter er ikke så vanlig i Norge ennå, men i mange deler av verden er dette en naturlig del av hverdagskosten, og mange steder er insekter ansett som en delikatesse. Over 2 milliarder mennesker verden over spiser insekter hver dag, og det finnes over 1900 insektarter som vi mennesker kan spise.

Larvetaco. Bilde: Invertapro AS

Og det er mange gode grunner til å spise insekter, både for mennesker og dyr. Insektene som Invertapro produserer – melbiller – inneholder blant annet 50 % protein. Til sammenlikning inneholder rødt kjøtt bare 23 % protein. I tillegg er melbillelarver en god kilde til viktige næringsstoffer som jern, sink, magnesium, fosfor og mangan. Insekter har også vist seg å styrke immunforsvaret, og ha en probiotisk effekt. Det er altså både sunt og godt å spise insekter.

Insekter er ikke bare allsidig som mat til mennesker, men kan også brukes som fôr til dyr. Mange dyr spiser insekter i naturen, slik som fisk, fjærkre og svin. I Norge, og spesielt på Vestlandet, er det potensialet for å bruke insekter i fiskefôr som kanskje er mest interessant.

Oppdrettsbransjen er forventet å femdobles i årene fremover, men bransjen har store utfordringer knyttet til fiskehelse. Blant annet er fiskefôringeredienser et økende problem, ettersom fiskemelprisen har steget kraftig de siste årene.

Fiskemel har lenge vært en av de viktigste fôrressursene for oppdrettsbransjen, men med økende priser og bærekraftproblematikk knyttet til overfisking er det nå behov for billigere og mer bærekraftige fôrressurser.

I dag brukes det mange vegetabilske fôrressurser, slik som soya, som erstatning for fiskemel, men dette har uønskede konsekvenser for fiskehelsen. Fisk trenger animalske proteiner, ikke bare vegetabilske, for å vokse seg sunne og sterke.

I tillegg har soyaproduksjon betydelige negative konsekvenser for sårbare regnskogsområder og urbefolkning, og regnes derfor ikke som en bærekraftig og langsiktig løsning.

Ved å sørge for at matrester går som fôr til insekter er BIR Bedrift dermed med på å produsere bærekraftige, sunne, animalske fôrressurser til en av våre største næringer, lokalt. Skretting og Nordlaks har allerede begynt å teste insektmel som fôr til oppdrettsfisk i Norge med gode resultater, og det er mange aktører som nå viser stor interesse for insekt som fiskefôringrediens.

Insekter som fiskefôr. Bilde: Invertapro AS

Hvordan tenker vi egentlig å få til dette?

I det naturlige kretsløpet har insekter jobben som økosystemenes renovasjonsvesen. Insekter er naturlige nedbrytere og lever av å spise organisk materiale, ofte materiale som er i ferd med å brytes ned, og dermed ikke er tilgjengelig for andre dyr. Insektene tar opp næringsstoffene i materialet, og når insektene så spises av andre dyr holdes næringsstoffene i kretsløpet. Så derfor tenkte vi – hvorfor ikke etterlikne dette naturlige kretsløpet også i matens kretsløp?

Dette gjør vi i BIR Bedrift nå i et industrialisert system, der vi tar inn matrester som vi forbehandler til et trygt, sporbart fôr som så gis til insekter.

Det finnes veldig mange som spiser insekter, og utallige måter å inkludere insekter i mat og fôr på, men hvorfor skal vi egentlig begynne med det her i Norge? Jo, fordi matproduksjonen slik vi kjenner den er under ekstremt press fra mange hold – klimaendringer, urbanisering, vannmangel og overfisking, for å nevne noe.

Derfor er vi nødt til å tenke nytt om maten vi spiser, og vi i BIR Bedrift vil gå foran og vise hvordan vi kan omstille oss til nye måter å tenke ressursutnyttelse på ved å gjøre om matrester til ny mat. Og det er ikke bare vi som har tro på at dette er fremtiden, markedet for spiselige insekter er forventet å vokse med 6 % i året fremover, og er estimert å være verdt 9 milliarder kroner i 2023.

Fremtidens mat. Bilde: Invertapro AS

Det meste ligger altså til rette for å gjøre om matrester til en ressurs her på Vestlandet. For å sikre denne oppsirkuleringen er det allikevel noen praktiske begrensninger. Ettersom insekter er en helt ny teknologi både for avfallshåndtering og proteinproduksjon, er det kanskje ikke så rart at det norske regelverket ikke ble skrevet med tanke på insektproduksjon.

Per i dag sidestilles dermed insekter med andre produksjonsdyr, slik som ku og gris. Det er naturligvis stor forskjell på en ku og et insekt, men enn så lenge er de begge like for loven. Dette medfører at insekter, på lik linje med kuer, griser og andre dyr, ikke kan fôres med animalske produkter.

Per dags dato er det altså bare ikke-animalske matrester, slik som brød, korn, frukt og grønt, som kan gå som fôr til insekter. Det jobbes med å dokumentere hvordan det også kan åpnes for å bruke animalske matrester som fôr til insekter uten å gå på kompromiss med mattryggheten, både i Norge og i resten av verden, men enn så lenge er det altså bare ikke-animalske matrester som gjelder.

BIR Bedrift deltar aktivt i denne dokumentasjonsprosessen, blant annet gjennom forskningsprosjektet «Larveløysing». I dette prosjektet samarbeider vi med Invertapro, NIBIO og Havforskningsinstituttet om å finne ut nøyaktig hvordan vi kan produsere proteinrikt fôr basert på insekt og matrester fra Vestlandet.

Dette betyr altså at enn så lenge må matrester sorteres i to ulike beholdere – en for animalske matrester, og en for ikke-animalske matrester. Per dags dato vil de animalske matrestene gå til kompostering, mens de ikke-animalske restene vil forbehandlet til et trygt, sporbart fôr, som gå til produksjon av insekter på Voss.

Denne enkle sorteringen gjør at vi i fellesskap kan sørge for at mest mulig matressurser holdes i kretsløpet, og bli til ny mat i form av insekter. Invertapro har allerede jobbet med å etablere insekter som mat i Norge i flere år, og har virkelig vist at det er interesse for fremtidens mat her.

Larvebrød. Bilde: MENY

I mars 2019 lanserte Invertapro larvebrødet Mjølmums sammen med Bakehuset. Dette brødet inneholder insektmel laget av melbillelarver, som solgte over all forventning. Da brødet lansert var det tilgjengelig i 22 butikker på Østlandet, men allerede to uker etter lansering ble tilbudet utvidet til 31 butikker, som følge av stor kundeetterspørsel.

Mer mat til mat

I tillegg til brødet «Mjølmums» produserer også Invertapro hele melbillelarver som snacks, som også selges under navnet Mjølmums, samt et gjødselprodukt som selges under navnet «Bløme».

I likhet med andre dyr produserer også insekter avføring når de spiser og vokser, som i likhet med ekskrementer fra andre dyr er et utmerket organisk gjødselprodukt. I naturen bidrar insekter betydelig til flyten av viktige næringsstoffer som fosfor, nitrogen og kalium. Insektenes avføring er spesielt viktig i denne sammenhengen, ettersom den gjør disse næringsstoffene tilgjengelige for planter.

Insektavføring som gjødselprodukt. Bilde: Invertapro AS

Insektproduksjon bidrar dermed både til å tilbakeføre viktige næringsstoffer til matens kretsløp i form av larver som mat og fôr, men også i form av larvenes ekskrementer, som er et naturlig gjødselprodukt.

Vi i BIR Bedrift gir oss ikke med det. I dag vil ikke-animalske matrester gå til insektproduksjon, men dette er ikke den eneste innovative løsningen for oppsirkulering av matrester vi jobber med.

BIR Bedrift jobber også aktivt med å utvikle algeproduksjon som en nedstrømsløsning for matrester. Alger, mer spesifikt mikroalger, kan utnytte næringsstoffene i matrester, og oppsirkulere disse restene til en rekke ulike produkter med høyt omega 3-innhold, alt fra kosttilskudd til mennesker til fiske- og dyrefôr.

Høyt innhold av omega 3 er spesielt viktig i fiskefôr, ettersom redusert bruk av fiskemel medfører mindre marine omega 3-fettsyrer i fisken, som igjen påvirker det endelige næringsinntaket hos oss som spiser fisken til slutt.

Algeprodukter. Bilde: Algaepro AS

BIR jobber derfor aktivt for å utnytte mulige synergieffekter mellom insekt- og algeproduksjon for å skape best mulig ressursutnyttelse av matrestene. Insektenes avføring er nemlig ikke bare en god næringskilde for planter, men er også et godt vekstmedium for mikroalger.

Vi har blant annet vært med på forskningsprosjektet Waste2Use sammen med NORCE, der vi har testet ut både matrester og insektekskret som næringskilde for mikroalger. Resultatene fra dette prosjektet var så gode at vi nå går videre med selskapet GreenTech Innovators og datterselskapet Algaepro om å utvikle og implementere algeproduksjon basert på disse ressursene.

Ved å utvikle og skalere opp både insekt- og algeproduksjon får vi altså sirkulær økonomi og industriell symbiose i skjønn harmoni.

Insekt- og algeproduksjon basert på matrester er sirkulær økonomi i praksis!